Styrter vi??

Jeg har altså flyskrekk. En ganske aggressiv form for flyskrekk også. Jeg er dritredd faktisk. Ikke rart heller; bor man i Alta, og av og til må til Tromsø, så er fly løsningen. Det er jæ**** langt fra Alta til Tromsø faktisk. Dere som bor sørrafor er ikke helt vante med avstander. Det er 42 mil fra Alta til Tromsø. 420 kilometer. Og så skal man jo også tilbake. 84 mil. 840 kilometer. Langt. Nå kommer bomben; jeg kjører.

Fordi:
Da jeg skulle en snartur til Tyrkia i sommer tok jeg først fly fra Tromsø til Oslo. Det var en diger Sas-Braathens maskin jeg skulle fly med. Og flyet var da også dritfullt. Stappa. Flyet taxer ut mot rullebanen. Jeg ber min første Fadervår (Jeg blir kristen i fly). Jeg tenker at flyet må da være jæ**** tungt. Og: det kjennes da også ut som at flyet er jæ**** tungt når vi begynner å kjøre bortover rullebanen i ca 300 km/t med take-off som mål. Og når vi ENDELIG tar av så føles det som at flyet er så tungt at det liksom ikke vil opp!! Jeg tenker: Fa** i hel**** der var vi nede med rææva!! Jeg ber Fadervår nr. 2.

Flyet kommer seg da opp. Men vi går ikke så langt. Bare et par minutter opp liksom. Vi er så nært bakken at vi ser inn stuevinduene til folk. HELT UNORMALT. Jeg ber Fadervår nr. 3.

Kapteinen kommer over høyttaleranlegget:
“Noen av dere hørte kanskje et smell da vi tok av”. Jeg er likblek. Fadervår nr 4. “For vi har fått en melding fra tårnet, og også en indikasjon i instrumentene her foran, om at det muligens var kontakt med bakken på rotasjon”. Fadervår nr. 5. Jeg slenger med “Og du som metter liten fugl” for å være sikker.

Anyway: vi må returnere til flyplassen for å sjekke dette og sånn. Kapteinen er flink, og forteller alt og sånn. Han kommer til og med ut i cabinen. Vi får gratis drikke fra Sasbraathens for tort og svie. Jeg spør om de har sprit. De har ikke sprit. Jeg ber min sjette Fadervår. Flyvertinnen spør om noe er galt. Jeg er likblek av redsel. Hun gir meg 5 små øl. Etter dem er alt greit. Amen.