Roten i flytraffiken burde vare

Jeg er ikke flygeleder. Jeg er heller ikke flyger. Jobber ikke på flyplass. Flyr uhyre sjelden, fordi jeg har opparbeidet meg en helt sinnsyk flyskrekk etter tallrike turer i Wideroes myggfly mellom Alta og Tromsø. Men etter hva jeg har skjønt, etter å ha fulgt “konklikten” i Avinor på fjernsynet, er at det hele handler om to ting:

1. Flygelederne har hele tiden hevdet at de er underbemannet. De har ikke folk nok, og utifra sikkerhetshensyn så må antall flygninger reduseres.

2. Avinor, med Randi Flesland i spissen, mente at det var nok flygeledere. Og at flygelederne bare var furtne fordi de må flytte til Stavanger.

Så, igår skjer altså det store, Randi Flesland går av. Og flygelederne appluderer.

Poenget er; hvis det nå plutselig blir ro, hvis flyene plutselig går i rute, og alt plutselig og over natten blir normalt igjen. Så hadde jo Randi Flesland rett. Fordi da var det jo aksjoner! Da var det ikke snakk om noen underbemanning. Da var det snakk om furtne flygeledere hele tiden. Og da blir det hele for dumt.

Fordi, hvis flygelederne lammer Norge fordi de ikke liker sjefen, så tyder ting på at de ikke burde ha ansvar for flytrafikk heller. Slikt gjør en bare i Barnehagen. På barneavdelingen i barnehagen. Jeg må si at min redsel for å fly slettes ikke blir mindre hvis jeg vet at i tårnet sitter det en flygeleder som er furten fordi han ikke fikk is i pausen.

Men, det vil vise seg.

Fordi, hvis forsinkelsen fortsetter eller det hele blir marginalt bedre, så hadde jo flygelederne rett hele tiden i at de er underbemannet. I så tilfelle, så burde hele ledelsen i Avinor piskes kollektivt for å ha satt flysikkerheten på spill for å spare noen kroner her og der. Omstilling, eller hva det nå heter.

Det er nå sannheten kommer frem.

Men en ting er sikkert; hvis jeg var flygeleder, og drev med aksjoner for å presse sjefen ut, så ville jeg ikke stoppet med aksjonene nå rett etter at sjefen er borte, for det ville bare bety at sjefen hadde rett hele tiden. Og det skulle tatt seg ut.