Om hvor dyrt det er å være fattig

Det er et gammelt ordtak som sier “det er dyrt å være fattig”. Så sant, så sant. Det er få ting som er så dyrt i denne verden som det å være fattig. Det er rett og slett svindyrt å være fattig. Det verste er likevel at samfunnet legger opp til at det skal være dyrt å være fattig. Det er slik at vi premierer vinnere - og ikke tapere. Resultatet er at vinnerne vinner ennå mer. Dette er et system som ikke ligner grisen. Idretten har skjønt dette for lenge siden. Der i gården er det om å gjøre å stille likt til start. Det handler om likt utgangspunkt.

For eksempel vant Chelsea forrige sesongs Premier League med ca 200 poeng ned til neste lag. Skulle fotballen fulgt systemet man har ellers i samfunnet om at det er dyrt å være fattig - ville Chelsea startet denne Premier League sesongen med 30 plusspoeng med bakgrunn i tidligere suksess. West Bromwich Albion, som ble nr 17, skulle startet med 20 minuspoeng. Hadde Champions League vært en bank, ville Real Madrid vært forhåndskvalifisert til finalen hvert eneste år fordi de vant Champions League fem ganger på rad på 50-tallet. Der ville de møtt Liverpool, som vant i fjor.

Hadde det vært riktig at Bjørn Dæhlie fikk starte 10 minutter før alle de andre på femti kilometer fellesstart fordi han hadde best kondis? Og hadde det vært like riktig at Philip Boink (han som kom én time etter Dæhlie i mål på 50 km i Nagano OL) hadde måttet starte 2 timer etter alle de andre løperne fordi han ikke kunne gå på ski?

Samfunnet mener faktisk det skal være slik. Det er de rike som får fordelene. Det er de fattige som betaler regningen for de rikes fordeler. Bare se på studiefinansieringen. Stryker du på eksamen, blir studielånsbelastningen høyere enn hvis du består. Fordi lånet blir ikke omgjort til stipend hvis en stryker. De som består, får på mange måter i pose og sekk: utdanning og lavt studielån. De som stryker får seg to tette og en badehette: ingen utdanning og høyt studielån.

Er det de som stryker eller de som består eksamen som har mest nytte av hjelp?
Svar: de som stryker
Hvem får hjelpen: de som består

Hvem har mest nytte av lav rente? De rike eller de fattige?
Svar: de fattige har mindre penger enn de rike, og har derfor større nytte av å betale mindre får sine lån enn de rike har.
Hvem får lavest rente: de rike, fordi de har større bedre betalingsevne og kan stille bedre sikkerhet.

Spesielt studiefinansieringssystemet er helt på trynet hvis formålet er å hjelpe folk til å få seg en utdanning. Systemet produserer tapere. Studiefinansieringssystemet kan sammenlignes med følgende anekdote:

To menn (Vinnar og Tappar) løper et 3 årig terrengløp. Ved første mellomtid (etter 6 måneder) er Vinnar først. Vinnar får seg et klapp på skuldra, og en halvtime på et offentlig toalett med en hore fra Persiabukta. Tappar får seg en kule i kneet.

Ved andre mellomtid (12 måneder) er Vinnar, overraskende nok, også først. Han får seg et nytt klapp på skuldra, og får treffe paven. Tappar får seg en ny kule i kneet.

Hvem vinner til slutt?

Hvorfor er det slik? Hvorfor er det ikke mulig å snu hele systemet? Er det ikke bedre å premiere taperne? Er det ikke taperne som strengt tatt har mest nytte av applaus? Jeg bare minner om det gamle utsagnet:

En bank er et sted som gir deg penger hvis du klarer å bevise at du ikke trenger dem.