Look to Finnmark!

FrP er ikke alltid like lure. Men, de har da sine lyspunkter; Claus Jørstad, leder i Finnmark FrP, vil ha kasino til Finnmark. FrP mener at spillemonopolet burde avvikles, og at internasjonale eller lokale selskaper burde få anledning til å bygge kasino i Finnmark. Tanken er god, den er kjempegod. Men, som alltid med FrP; man makter ikke å se ting i et litt større bilde. Man makter ikke å tenke litt stort.

Jeg er absolutt ikke blant disse som ikke klarer å tenke stort. Faktisk, jeg vil påstå at det er et typisk maskulint trekk å tenke stort. Mannfolk kan sitte i sofaen og filosofere over hvor fint det hadde vært hvis man kunne fly, mens kvinnfolkene løper rundt å kjefter fordi de samme mannfolkene har glemt å tømme oppvaskmaskinen. Kvinner er, hvis man generaliserer veldig, hverdagstrivialitetsopphengte, mens menn er drømmere. Jeg er definitivt mann, det finnes ikke et feminint gen i min kropp - så drømmete er jeg. Min visjon for Finnmark er som følger:

Tenk deg at du er Tysk. Tenk deg at du kan sette deg i flysetet ditt på flyplassen i Hamburg, legge et ullteppe over beina og ta deg en liten dram for flyskrekkens skyld. Du setter kursen for Finnmark. Du er på vei til det høye nord. Ikke det høye nord politikerne i Finnmark Fylkeskommune en gang for lenge siden ga navnet “Mulighetenes fylke”, nei - du er på vei til det vinterlige paradis Tjodalf skapte. Etter noen timers flytur lander du på Banak flyplass i Lakselv. Du går ut av flyet og kan sette deg på en merkelig doning som brummer litt. Du er klar for din første scootertur. En liten mann som er 160 cm høy, hjulbeint og lukter bål, kommer bort til deg der du sitter på denne brummete doningen, og hvisker deg i øret med en hjemmebrentsduftende stemme at du nå er kommet til Finnmarka. Du vet at du har møtt din første same, og du ser med spenning på å få hjemmebrent i munnen for første gang.

To flasker dram seinere finner du ut at du fyker over vidda i over 200 km/t. Du har satt kursen mot Nord Kapp. Du har en sekk på ryggen fyllt til randen med gullmynter. Og de trengs; fordi du er på vei til verdens mest eksotiske kasino. Dette er selve kasinoet. Et Las Vegas i miniatyr midt oppå en fjelltopp. Denne fjelltoppen het North Cape i gamle dager. Nå heter den samme fjelltoppen Sami Vegas.

Du sover ut rusen på Sami Vegas Hotel etter å ha tilbakelagt et par hundre kilometer oppå et fartsmonster lokalbefolkningen kaller Ski-Doo. Du lader opp til den store kvelden. Denne kvelden skal det skje. Denne kvelden skal du spille om millioner. Dine millioner. Du skal tape mesteparten av millionene dine til en liten mann som er 160 cm høy, hjulbeint og lukter bål. Dette er den samme mannen du møtte rett etter landing på Banak Flyplass - han er nemlig den eneste ansatte, eneste innbygger, siste rest av befolkningen i Finnmark. Resten av befolkningen er “tvangsflyttet” til Syden.

Men, du er ikke sint eller sur. For, mens du taper alle pengene dine, ser du at av vinduet. Nordlyset skinner andektig på en vinterklar himmel. Du synes du kan skimte land i det fjerne. Du har rett. Du har sett Nordpolen for første gang.

Du er glad når du nok en gang setter deg på scooteren, for nok en gang å suse over vidda i 200 km/t, for nok en gang å oppleve spenningen med å kjøre i fylla, for nok en gang å treffe denne lille mannen som er 160 cm høy, hjulbeint og lukter bål. Du er på tur tilbake til Banak. Du er på tur hjem. Du er på tur hjem for å spare penger. Du er på tur for hjem for snakke om ferien din. Du kan fortelle dem hvor fint det er der i det høye nord. Når de ikke tror deg kan du stille deg oppå stuebordet og rope for full hals:

Look to Finnmark! Look to Finnmark!