Hasj: ingen spore til galskap?

Jeg hørte her om dagen at folk som jevnlig bruker hasj, har større psykiske problemer enn de som ikke bruker hasj jevnlig. Det hevdes at det er hasjen som er grunnen til disse problemene. Og hasjen er alene på pallen. Hasjen er den eneste grunnen til disse problemene. Det er hasjen alene som er den store stygge ulven. Men er det egentlig slik? Er det ikke slik at bildet vanligvis er grått, og ikke svart-hvitt? Jeg kan sette opp følgende parallell:

En liten gutt som heter Ola sitter i et hjørne og slår seg selv i hodet med en hammer.

Ola får som en følge av dette - vondt i hodet. Forskerne slår fast at hvis en slår seg selv i hodet med en hammer - så får man vondt i hodet. Ola blir derfor fratatt hammeren.

En uke senere: En liten gutt som heter Ola sitter i et hjørne og slår seg selv i hodet med et grytelokk.

Ola får som en følge av også dette - vondt i hodet. Forskerne slår fast at hvis en slår seg selv i hodet et grytelokk - så får man vondt i hodet. Ola blir derfor fratatt grytelokket.

Enda en uke senere: En liten gutt som heter Ola sitter i et hjørne og slår seg selv i hodet med en stein.
(osv..)

Utifra dette eksemplet kan vi se at det ikke nytter, hvis en ikke ser hele bildet. Folk som bruker hasj jevnlig har altså større psykiske problemer enn de som ikke bruker hasj regelmessig. Men er dette hasjens og bare hasjens feil? Jeg tror ikke det. jeg tror bildet er mer nyansert. For:

Er det samfunnstopper fra beste vestkant som bruker stoff? Vanligvis ikke. Er det familiefedre fra Hønefoss som raver rundt på Oslo S og spør gamle damer om en tier til kaffe? Vanligvis ikke. Det er folk som har problemer av ulik art allerede før de starter et rusmisbruk. Grunnene kan være mange. Traumatisk oppvekst. AD/HD. Hvem vet? Det finnes sikkert like mange grunner til narkomani som det finnes narkomane.

Men hvilke problemer hadde Ola? Hvorfor slår han seg selv i hodet med ulike ting? Hvem vet? Kanskje Ola hadde problemer hjemme? Kanskje Ola ikke hadde noen venner i Barnehagen? Kanskje Ola trodde at det var viktig å slå ut gamle hjerneceller? Det som iallefall ikke nytter - er å symptombehandle folk. Som er så vanlig i dette landet. Særlig fra politikere.

I Tromsø har de satt opp et to meter høyt gjerde på Tromsøbrua. Årsak: mange (!) hopper fra Brua. De tar selvmord. Dette er ikke ulikt parallellen til Ola. Tenk deg at du skal ta selvmord. Du går over Tromsøbrua, og ser at gjerdet er der. Så du hopper foran en lastebil isteden. Politikerne ser dette, og forbyr lastebiler å kjøre over Tromsøbrua. Og så har man spiralen i gang. For hva er løsningen? Jeg vet ikke. For jeg er ikke ekspert på slike greier. Men: hva med å styrke psykiatrien i kommunene? Er ikke det mer effektivt enn å sette opp gjerder?