Det hadde vært deilig. Å fått til en lov mot galskapen Hip-Hop. Men det er ikke det jeg er ute etter. Jeg er snarere ute etter å fortelle hvor utrolig dum hele kulturen faktisk er. Ikke misforstå, hvis en er oppvokst i Brooklyn, blir skutt på 16 ganger i uka og har røtter på det afrikanske kontinent, så skal en gjerne gå rundt å kalle fremmede for bror, og dama si bitch. Gjerne for meg. Det er ikke disse jeg er ute etter.
De jeg er ute etter å kalle idioter, er disse som er vokst opp i Kjøllefjord, som er hvite som snøen, som aldri har truffet en neger annet enn under sommerjobben i asylmottaket i Alta, og - som plutselig tror de har vokst opp i Brooklyn, blir skutt på 16 ganger i uka, og som plutselig kaller den lokale kjøpmannen “bro”, isteden for Svein-Gunnar som han egentlig heter.
Og hvilke idoler er det Hip-Hop kulturen kan berike verden med?
Den største er muligens Eminem. Som har skrevet om å drepe en tidligere kjæreste. Og for ikke å glemme 50 cent, som er kjent for å ha bli skutt på en hel rekke ganger, og er også kjent for å ha vært doplanger. Ikke dårlig! Og her på berget?
Vi har alle sett hvor utrolig fornuftig Vinny i Paperboys virker. Dritings (eller dopet?) på utdelingen av Spellemannsprisen. Dritings (eller dopet?) på en konsert for barna som deltok på Norway Cup. Hvor han presterte å si at dop var bedre enn fotball. Kommentar overflødig.
Poenget er at stort sett samtlige representanter for sjangeren er dophoder. Dette er en av disse greiene verden godt klarer seg uten. I likhet med Manchester United.


















Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: