Kåre glemmer aldri den dagen han traff Dalgerd for første gang. Han satt i kassa på Samvirkelaget som vanlig. Sigbjørn gikk rundt i butikken og telte penger ustanselig. Kåre tenkte at han var glad for at han ikke var like sleip som Sigbjørn. Samtidig tenkte Kåre at det sikkert ikke hadde vært så galt hvis han hadde hatt litt penger han også. Midt i disse tankene kom HUN inn.
Hun var kledd i en sykepleieruniform som tydeligvis var innkjøpt på et kondomeri, og som overlot lite til fantasien. Hun var rett og slett “smashing”. Kåre hadde aldri sett noe så vakkert i sitt liv. Ikke så rart egentlig, når en tenker på at de eneste kvinnene Kåre hadde sett før dette, var hans egen mor og bestemor.
Hun spaserte litt rundt i butikken før hun nærmet seg kassen til Kåre. Hun smilte lett. Brystene duvet opp og ned. Sykepleieruniformen hadde sin fulle hyre med å holde dem på plass. Hun hadde ikke truse på. Noe en kunne se, i og med at hun ikke hadde noen bukse på heller. Kåre skalv av kåthet der han satt i kassa. Han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg.
- Selger du kondomer her?, spurte Dalgerd da hun var kommet helt bort til kassa. Kåre skalv i stemmen: - ja.. Hun lo. Hun så på ham med et slags moderlig blikk. Hele seansen var som tatt ut av en pornofilm med tittelen Skjønnheten og kassagutten. Men, med ett stanset filmen. Sigbjørn brøt inn, så brautende som bare Sigbjørn kan være på sitt verste.
- Kondomer har jeg her på bakrommet. Bare følg meg! Sigbjørn kastet på hodet i retning lageret. Dalgerd skjønte hva han ville. Hun var tross alt en profesjonell. Kåre satt bare å stirret etter Sigbjørn og Dalgerd da de begynte å spasere mot lageret. Han bestemte seg for å ta seg fri. Han ville ikke høre. Han ville ikke se. Han var nysgjerrig, javel. Men, han var sint på seg selv. Fordi han ikke tok sjansen. Fordi han lot Sigbjørn ta henne. Fordi han var en stakkar.
Samtidig på lageret…
Sykepleieruniformen hun var kledt i, kan kanskje best beskrives som en avansert kombinasjon av miniskjørt og badedrakt; veldig trang og veldig utfordrende. Den var uskyldshvit med blodrøde detaljer. Hun var pen. Hun hadde frodige kvinnelige former. Og uniformen hadde da også sin fulle hyre med å skjule de frodige formene. Tilgjengjeld var han naken. Han var liten, skallete og sped; ikke akkurat en moderne versjon av Hercules. Hun legger leppene rundt den store. Han grynter forsiktig.
Hun fører den enda lenger ned i halsen. Han puster tungt. Hjertet slår fortere. Han bestemmer seg for at hun har arbeidet ferdig. Han kaster henne ned på golvet og river av henne klærne. Deretter trenger han inn i henne med voldsom kraft. Hun skriker høyt av glede. Hun puster også tyngre nå. De ligger slik en stund. Det vil si; hun ligger og han trimmer. Likevel kan det hevdes at de ligger med hverandre slik bare ektefolk kan det. De puster som villhingster i akutt vårbrunst. De bytter stillinger flere ganger; oppå, bakfra, forfra og fra siden. Endelig kommer han. Og han kommer voldsomt. Hun føler seg som den stakkars byen Pompeii da den fikk føle vreden fra den forbannede vulkanen Vesuv; med den forskjell at denne vulkanen er inni henne. Han nærmest eksploderer.
Noen dager senere..
Kåre treffer Dalgerd utenfor Samvirkelaget. Hun er i fyr og flamme. Sigbjørn har fridd. Hun mener å svare ja. Kåre er forferdet: - Hva ser du i ham? Er det pengene? Det må da være pengene? Dalgerd rister bare på hodet. Hun virker lettere fornærmet. Hun ser på Kåre med store øyne. - Nei, jeg liker ham for den han er. Jeg liker personligheten hans. Han er fantastisk. Pengene har ingenting med dette å gjøre. Det er bare noe med måten han sikler på når han spiser. Det er fortryllende. Og- sexen er fantastisk. Eneste problemet er at han er så glemsk at han ikke husker om vi har hatt sex eller ikke. Han spør meg stadig hvem jeg er. Jeg er stolt av å snart kunne svare at jeg er kona hans.
Kåre visste ikke om han skulle le eller gråte. Han var forelsket i henne. Han hatet Sigbjørn som hadde stjålet henne fra ham. Han var sint. Men, det fantes enda håp. Fordi - i Stakkarfjord var det nemlig ingen prest. Og som alle vet: ingen prest. Intet bryllup. Kåre håpet at Sigbjørn skulle dø før en prest ankom Stakkarfjord. Han be endog til Gud om dette. Gud var tydeligvis opptatt med noe annet. Gud hørte iallefall ikke Kåre.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: