Dette har hendt:
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Han skapte blomster og bier. Osv.
——-
Stakkarfjord ble grunnlagt av en stakkar for lenge siden. Derav navnet. Stakkaren het Torvald Åge Fis (T.Å.Fis) og kom opprinnelig fra en hule gravd ut midt på Finnmarksvidda. Her bodde han sammen med sin onde Tante Gro Ragna Usomste (G.R.Usomste), siden begge Torvalds foreldre døde da Torvald var 8 år som en følge av en ulykke med et hjemmebrentsapparat. På sin 43. fødselsdag bestemte Torvald seg for å flytte/flykte hjemmefra. Han bestemte seg for å la hule være hule, vidde være vidde og tante være tante. Her gjaldt det å komme seg bort. Bort fra det helvetet av et hjem hans tante hadde skapt for ham. Man kan trygt slå fast at det var snakk om desperasjon. Tante G.R.Usomste behandlet ikke Torvald særlig bra nemlig.
Han måtte grytidlig opp om morgenene for å samle mat. Eller rettere sagt; drepe noe å spise. Noen våpen hadde han ikke. Så taktikken sa seg selv: Torvald jaget byttet, gjerne en rein, i flere uker og ofte i flere måneder, helt til dyret (reinen) besvimte av utmattelse. Deretter gjaldt det å spise dyret fortest mulig, slik at ikke gribber skulle komme å forsyne seg.
Klær var det vanskelig å få tak i. De klærne Torvald brukte, hadde han sydd selv ved hjelp av tråd spunnet av hår fra Tante G.R.Usomste rygg. Det var ikke snakk om siste mote, for å si det slik.
Tante G.R.Usomste kom heller ikke fra de beste kår. Hun vokste opp alene på en fjellhylle milevis fra folk. Foreldrene datt ned fra fjellhyllen allerede da Gro var 3 år. Gro var lam fra underleppa og ned. Hun var blind og stum. Likevel var Gro et lykkelig barn. Hun likte å skrive dikt. Dikt hun måtte hogge inn i fjellveggen med tennene. Etterhvert ramlet Gro ned fra fjellhyllen hun også.
Som en følge av dette måtte hun amputere begge beina og begge armene. Og bare noen år før hun måtte begynne å ta seg av Torvald amputerte Gro hodet. Det var liksom ikke snakk om lykkelig oppvekst. Noe som førte til et voldsomt sinne. Et sinne Torvald framfor noen fikk merke. Og det var da også dette sinnet, dette raseriet, som gjorde at Torvald pakket sekken på sin 43.fødselsdag, og klatret ut av hulen for siste gang. Han skulle ut i verden.
Torvald begynte å gå. Han gikk og gikk. Over bakkar og berg. Over elver og hav. Så langt han klarte. Etter å ha gått i 19 år, tok han seg en pause. Og dette stedet var så langt fra folk en kunne komme. Så grisgrendt, så ugjestmildt, så fritt for alt som kan kalles liv. Dette stedet var på kanten av verdens ende. Og det er dette stedet vi i dag kaller Stakkarfjord. Og her slo altså Torvald seg ned.
Det Torvald derimot ikke visste, var at tante Gro hadde fulgt etter ham hele veien fra hulen til Stakkarfjord. Hadde han visst det, han han mest sannsynlig gått lenger. Men, nå ble det nå en gang slik at han nok en gang måtte bli boende sammen med henne.
Torvald fattet imidlertid snart mot, og satte igang med å bygge hus. Tante Gro plukket hår fra ryggen, hun trengte nemlig en ny kjole. Etter noen år kom det en stakkarslig kar rekende forbi. Han virket hyggelig, så Torvald bygde ham et hus. Mannen het Sigbjørn Leip (S.Leip). Dette var mannen som etter en stund skulle gifte seg med den nydelige Dalgerd, til alles misunnelse. Dette var også mannen som etterhvert skulle bli Stakkarfjords rikeste mann, i kraft av å eie alle husene i Stakkarfjord, samt Samvirkelaget.
Categories:
Links:
Archives:
Meta:
Search: