Det viktigste er IKKE å vinne?

Men, er det så galt da? Egentlig ikke. Det viktigste er ikke å vinne, det viktigste er å delta – heter et velkjent ordtak. Men, det viktigste er da heller ikke å delta. Det viktiste, etter min mening, er å delta med SJEL. Det er det viktigste. Men hva er sjel? Hva mener jeg med dette? Jeg kan gi et eksempel;Athletic Bilbao er et spansk fotballlag. De er hjemmehørende i Baskerland. De er på mange måter baskernes landslag. Derfor har INGEN andre spillere enn baskiske spillere spilt på laget. INGEN. Det er imponerende. De tviholder på dette. Det er som om bare trøndere fikk lov til å spille på Rosenborg.

Konsekvensen av dette er at Athletic aldri har vunnet noe som helst. Det er tross alt grenser for hvor langt en kommer med bare baskiske spillere. Det er grenser for hvor mange titler en kan vinne hvis spissen på laget heter Urzaiz isteden for Ronaldo. Og man aldri kan ha en Ronaldo på laget fordi Ronaldo’er er brasilianere, og ikke Baskere.

Men – laget har ekstrem SJEL. Dette er noe å være stolte av. Det er bedre å gjøre som Athletic enn å selge sjelen til fanden for å vinne noen stakkars pokaler.

Chelsea er et lag som er et typisk lag som er i akutt mangel av sjel. Her prater vi salg av sjel til fanden lang lang vei. Chelsea kjøper opp alt av spillere i verden. De skyr ingen midler. De sparker ned motspillere hvis de må. Her spares det ikke på noe. Her prater vi vinnervilje. Men, seieren kommer med en lei bismak i munnviken. De eneste som ikke hater Chelsea er Chelseafans. Og, vi hater ikke Chelsea fordi de spiller lite underholdende fotball, eller fordi de vinner lite. Vi hater dem fordi måten titlene kommer på er så kjøpt og betalt at samtlige fans av fotball blir kvalme.

Jeg elsker altså Liverpool. Jeg har alltid gjort det. Jeg har til og med vært på Anfield og hørt “The Kop” synge “You’ll never walk alone” så samtlige hår på ryggen reiser seg. Det er stort. Og det blant fotballens klassikere. Jeg er sikker på at en av grunnene til Liverpool er såpass tittelrike, er fordi motstanderne føler det som om de går inn i en katedral isteden for en fotballstadion når de entrer Anfield.

Men, det er planer om å flytte. Anfield er bygget ut i så mange himmelretninger at selv ikke polarstjernen kan bevilge flere. Derfor flyttingen; man vil ha flere tilskuere på plass. Da tjener man nemlig mer penger. Og ikke bare det. Man skal dele bane med Everton! Helt krise med andre ord.

Jeg er imot dette. Jeg synes det hadde vært tøfft, stilig og beundringsverdig hvis Liverpool hadde gått ut å sagt at: – Vi hopper av pengekarusellen. Vi blir på Anfield. Det er her vi har The Kop. Det er her Shankly gates henger. Det er her vi hører HJEMME. Det hadde vært stilig.

Det hadde samtidig betydd at Liverpool ikke kunne få inn like mange tilskuere som konkurrentene på hver kamp. Som fører til at inntektene blir mindre enn inntektene til konkurrentene. Som fører til at man ikke kan handle de beste spillerne. Som betyr at man ikke vinner like mye som før.

Men, det er helt i orden. Det viktigste er tross alt ikke å vinne. Det viktigste er å være stolte uansett resultat. At man kan slå seg på brystet å si at “Vi gjorde det vi kunne, uten å miste selvrespekten”. Det er rett og slett FAIR PLAY.